En husmors nye forståelse av verden
Så dette er måneden. Måneden jeg har lært å være husmor. Hundreår med kvinnekamp framstår i et nytt og kraftig lys. Det er rett og slett ganske meningsløst å bruke en hel dag på husarbeid.
Nå har jeg lært å strikke. En håndverkskunst som aldri før har gått overens med mine fingre. Jeg har lært meg effektive oppvaskteknikker. Funnet ut hvordan man organiserer et hus. Eksperimentert med hvilke klær som kan vaskes hvordan. Og hvilke av de som tåler tørketrommel. Laget huslige systemer. Lært hvor fort oppvask akkumuleres. Lært fem nye deigtyper. Og hvordan holde det gående en dag uten innhold. Holde det gående som hjemmeværende husmor, mens kjæresten min er ute og tjener til livets opphold. Hun jobber, jeg er husmor. Fantastisk så moderne mann jeg har vært.
Har denne koppen blitt vasket? Hvor lang tid har jeg til å vaske opp før klesvasken må hentes? Rekker jeg koppene og bestikk først? Hverdagen er et puslespill av timing og multi-tasking for å få ting til å gå opp så effektivt som mulig. Tidsklemmen ble oppfunnet lenge før kvinner gikk ut i jobb.
Tro det eller ei. Det har vært godt å være husmor. Etter noen hyperaktive år med organisasjon, litt mer organisasjon og ennå mer organisasjon. Ting som visstnok skal fylle deg med mening konstant. Så har det vært godt. Godt å parkere føttene godt ned på nyvasket gulv med en oppvaskkost i hånden. Gjøre absolutt ingenting. Ingenting med en "høyere" verdi. Ingenting som anses som meningsfullt i dagens verden.
Gjøre ingenting som anses som viktig i vår verden nå. Og huske at dette også er viktig. Å ha en hverdag som ikke er noe mer meningsfylt enn akkurat sånn den er. Å være bare meg som gjør ingenting og masse likevel.
Sant skal sies. Jeg er glad det snart er over. En måned er alt jeg tåler av å gjøre bare husarbeid. Mer hadde drept meg helt. Heller skittent hus enn hjemmeværende resten av livet. Det har vært godt, jeg er glad det snart er slutt. Studier og "mening" her kommer jeg!
Enhver husmor som føler seg fanget i oppvasken, gulvvasken og middagen; fri deg selv! Fri deg selv før du dør!
Det er min innstendige oppfordring, det går ikke an å leve et helt liv som husmor. Men en kort periode om gangen, fantastisk deilig!
Nå har jeg lært å strikke. En håndverkskunst som aldri før har gått overens med mine fingre. Jeg har lært meg effektive oppvaskteknikker. Funnet ut hvordan man organiserer et hus. Eksperimentert med hvilke klær som kan vaskes hvordan. Og hvilke av de som tåler tørketrommel. Laget huslige systemer. Lært hvor fort oppvask akkumuleres. Lært fem nye deigtyper. Og hvordan holde det gående en dag uten innhold. Holde det gående som hjemmeværende husmor, mens kjæresten min er ute og tjener til livets opphold. Hun jobber, jeg er husmor. Fantastisk så moderne mann jeg har vært.
Har denne koppen blitt vasket? Hvor lang tid har jeg til å vaske opp før klesvasken må hentes? Rekker jeg koppene og bestikk først? Hverdagen er et puslespill av timing og multi-tasking for å få ting til å gå opp så effektivt som mulig. Tidsklemmen ble oppfunnet lenge før kvinner gikk ut i jobb.
Tro det eller ei. Det har vært godt å være husmor. Etter noen hyperaktive år med organisasjon, litt mer organisasjon og ennå mer organisasjon. Ting som visstnok skal fylle deg med mening konstant. Så har det vært godt. Godt å parkere føttene godt ned på nyvasket gulv med en oppvaskkost i hånden. Gjøre absolutt ingenting. Ingenting med en "høyere" verdi. Ingenting som anses som meningsfullt i dagens verden.
Gjøre ingenting som anses som viktig i vår verden nå. Og huske at dette også er viktig. Å ha en hverdag som ikke er noe mer meningsfylt enn akkurat sånn den er. Å være bare meg som gjør ingenting og masse likevel.
Sant skal sies. Jeg er glad det snart er over. En måned er alt jeg tåler av å gjøre bare husarbeid. Mer hadde drept meg helt. Heller skittent hus enn hjemmeværende resten av livet. Det har vært godt, jeg er glad det snart er slutt. Studier og "mening" her kommer jeg!
Enhver husmor som føler seg fanget i oppvasken, gulvvasken og middagen; fri deg selv! Fri deg selv før du dør!
Det er min innstendige oppfordring, det går ikke an å leve et helt liv som husmor. Men en kort periode om gangen, fantastisk deilig!
posted by Den filosofiske vrede har talt at 12:22
0 comments
